Framtidsparanoia
Var på ein kafe i går og åt litt rimeleg kinesisk mat. Der var det andre gjester òg. Eg la merke til noko som såg ut til å vere ein helgepappa og son hans. Eg fekk då ei panikk-kjensle av at dette skulle hende meg òg. At eg skulle vere i ein kjip jobb på ein liten stad utan vener. Med dårleg høve til barnet mitt og økonomiske problemer. Gjekk på kino etterpå og tenkte heldigvis ikkje meir over dette. Puh!